Gay Chat Linje

Online Gay Dating

Contact homoseksuell norwegian

His influential book "Psychopathia sexualis" was a large catalog over the different perversions, such as "sadism", "masochism", "fetishism" and homosexuality. Krafft-Ebing's book can be seen as one of the founding texts in the psychiatric sub-discipline of "sexual pathology" or "sexology".

Krafft-Ebing and sexology has been perceived as a new suppressive force, as if they "took over" the church monopoly on condemning different sexuality.

However, this view has been challenged in later years; it has been shown that Krafft-Ebing was in dialogue with his "perverted" informants, and then especially homosexual men Oosterhuis Many of those could recognize themselves in the psychiatrist's descriptions, and especially in his descriptions of individuals. They also influenced Krafft-Ebing who eventually adjusted his opinion to say that homosexuality wasn't necessarily pathological or degenerative.

One of Krafft-Ebing's sources of inspiration was the lawyer Karl Heinrich Ulrichs, who in the s started publishing writings about a group of people that had a female soul in a male body, a group which he considered himself a member of.

Hertzberg's consultation with Westphal can be understood as part of this tradition: To visit a psychiatrist to get a "diagnosis" was a way for Hertzberg to attempt to mobilize a new understanding that abandoned the idea of sin.

The medical and psychiatric theories were by many first and foremost perceived as a liberation from morals and theology; the classification as a disease was then secondary to this achievement.

After the visit to Westphal in Hertzberg mentioned homosexuality as "my innate queerness [skjævhed]" NBO: This can be interpreted as him accepting the idea that the phenomenon was a pathological defect. At the same time, the non-clinical term "skjævhed" roughly queerness, literally lopsidedness, obliquity or crookedness might signal that he saw it as a harmless anomaly.

Hertzberg's consultation with Westphal in was hardly his first, and in any case not his last contact with sexological knowledge. It is not known exactly when he began to orient himself in this literature.

It is however known that he developed friendships and shared knowledge with other "contrary sexuals" in Norway, Scandinavia and Europe. Hertzberg seems to have been part of a circle of friends in Kristiania in the s that included Pontus Wikner and Bastian Dahl.

Wikner was a Swedish philosopher and professor in Kristiania He authored a secret writing called "Psykologiske selvbekjennelser" Psychological self-confessions about his same-sex desires first published posthumously in Dahl was discharged from the university in for the same reasons as Hertzberg himself Smith ,.

We do not know if Wikner, Dahl, and Hertzberg exchanged ideas and thoughts about homosexuality. Hertzberg did so with another contact, the Danish lawyer Poul Andræ Recently the correspondence between Andræ and Hertzberg, which was long thought to be lost, was found at the National library in Oslo NBO: The letters from Hertzberg to Andræ give an interesting insight into how they oriented themselves in the contemporary literature on homosexuality, and formed their own opinions on the matter.

In Andræ, under the pseudonym Tandem, wrote the article "Den Kontrære Sexualfornemmelse" The contrary sexual feeling in the medical journal Bibliotek for Læger. The purpose was to adjust what he perceived as misconceptions in an earlier article by the psychiatrist Knud Pontoppidan Pedersen Like Hertzberg, Andræ had visited Richard von Krafft-Ebing, in , to get a doctor's statement that he was born with contrary sexuality ibid: When the contact between Andræ and Hertzberg began is unknown, but the second letter we know of describes Hertzberg's reaction to Andræ's article:.

You have broken the ice here in Scandinavia, and thereby shown, that the waters are passable also for others. And not only that: You have also through your argumentation removed several of the worst icebergs in the way, and thereby made it impossible, for prejudice to freeze to an equally impenetrable wall as before. The correspondence, which stretches over from to , shows that the two Scandinavians were orienting themselves in international literature.

Statements from Hertzberg indicate, for instance, that he had thorough knowledge of Karl Heinrich Ulrichs' authorship. A closer analysis of this correspondence has yet to be completed, but the letters show that Hertzberg and Andræ had differing points of view on some issues, for instance the age of consent which Hertzberg seems to think should be years. At the end of the 19th century, people self-identifying as homosexuals began making their voice heard through books and journals, especially in Germany.

The young physician Magnus Hirschfeld took interest in the matter, inspired by the Oscar Wilde trials in and strongly influenced by Ulrichs. In he created the organisation Wissenschaftlich-humanitäre komitee WhK , which worked for decriminalization of sexual acts between men.

In the organization started publishing a comprehensive yearbook, Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen , containing articles, written in an academic vein, on homosexuality and law, history, biology, and medicine. Hirschfeld wanted to understand homo- or contrary sexuality as a biological phenomenon. His theory was that the people he defined as sexual intermediates, sexuelle Zwischenstufen , were somewhere between male and female.

For Hirschfeld, the theory of sexual intermediates formed the basis for the political struggle against criminalization of same-sex sexuality: Society could not and should not punish characteristics that were part of the natural biological variation. Hirschfeld continued the theoretical work started by Ulrichs and Krafft-Ebing. The correspondence between Hertzberg and Andræ shows that they were well-versed in both the sexological literature, as well as developments in campaigns, organisations and journals in Germany.

Hertzberg, for example, acquired issues of the journal Der Eigene , a magazine for "male culture" edited by Adolf Brand, who, next to Hirschfeld, was perhaps the most prominent proponent of homosexual rights in Germany in the years from the s to the s. Hirschfeld's yearbook did not only present medical and biological knowledge. It also had articles from a number of other fields, such as law, history and aesthetics. Hertzberg contributed to the yearbook with an article about homosexuality in Scandinavia during the middle ages, and thereby used his knowledge of history of law and old norse sources see Wolfert a and b.

Hertzberg probably established direct contacts in the environments where homosexual men gather in Germany already before the turn of the century. Wilhelm was in contact with Hirschfeld and his movement, and was one of the most enthusiastic contributors to Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen.

Wilhelm attended WhK's 6th summer conference and thereafter travelled north to Scandinavia on vacation. How and when the contact between Hertzberg and Wilhelm was established is unknown. It was Wilhelm who passed on Hertzberg's article about contrary sexuality in the middle ages in Scandinavia to Hirschfeld [Hertzberg] Hertzberg appears to have had more contacts in Germany.

The correspondence with Andræ shows that Hertzberg at least knew one other person in Hirschfeld's network, entomologist Ferdinand Karsch-Haack - a keen contributor to Hirschfeld's Jahrbuch on biological and historical topics. Hertzberg described Karsch-Haack as "a rather peculiar character", but added that "towards me he has been very amiable and communicative" NBO: EH to PA Hertzberg must also have made an impression on Karsch-Haack, because in he wrote a retrospective in one of the German homosexual journals that Hertzberg was "a beautiful, sympathetic and Uranian [homosexual] Don Juan" Karsch-Haack The sources that remain after Hertzberg give an interesting insight, both from a Norwegian and an international perspective, into how knowledge about homosexuality at the end of the 19th century and beginning of the 20th century was absorbed by an upper class man.

Hertzberg gives us a concrete example of how new theories about how same-sex attraction could be understood, spread, and how the sexological knowledge was actively received, used, shaped and discussed by the people it describes. Digitalized by the National Library on Skeivt arkiv's initiative.

Invertito — Jahrbuch für die Geschichte der Homosexualitäten , Spuren von Konträrsexualität bei den alten Skandinaviern.

Mitteilungen eines norwegishen Gelehrten. Jahrbuch für sexuelle zwischenstufen , 4, Waldemar Christopher Brøgger Die Homosexualität des Mannes und des Weibes. Historiske refleksjonar om medisin og homoseksualitet på talet, Fortid 4 , 1: Homoseksualitet i norsk psykiatri og psykologi frå slutten av talet til Hertzberg, Ebbe Carsten Horneman. Det var slik han levde før han dro fra Iran, og det bestrides at hans levesett i Norge kan tolkes slik at han ikke vil gjøre det ved retur.

Heller ikke her i Norge har han aktivt informert sine omgivelser om sin seksuelle orientering. Det er heller ikke grunnlag for å tro at A, ved retur til Iran, vil stå i fare for overgrep fra sin egen far som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand. Landkunnskap tilsier at reaksjoner fra faren har all formodning mot seg, og As opplysninger om at faren har bestukket politiet og betalt en leiemorder for å ta livet av sin sønn, mangler troverdighet. Spørsmålet i saken er om UNEs vedtak om avslag på asyl, det siste av 4.

A gjør gjeldende at vedtakene strider mot utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a fordi han som homofil har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse» dersom han returnerer til sitt hjemland Iran. En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen. Lagmannsretten har full prøvelsesrett i forhold til UNEs vedtak. Det følger likevel av rettspraksis at domstolene bør være noe tilbakeholdne med å sette utlendingsforvaltningens landfaglige vurderinger til side, se for eksempel Borgarting lagmannsretts dom av Det er sakens faktum slik det forelå på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn for prøvingen, jf.

Rt [skal vel være Rt - Lovdatas anm. Høyesterett gikk i Rt nærmere inn på hvilke avveininger som må gjøres i saker som den foreliggende. Høyesterett ga følgende oppsummering av vurderingstemaene i avsnitt Det skal altså ikke legges til grunn at asylsøkeren vil tilpasse seg hjemlandets sosiokulturelle normer når det gjelder seksuell orientering. Det må i stedet spørres om søkeren virkelig er homofil eller vil bli oppfattet som homofil av potensielle forfølgere i hjemlandet.

Videre må det undersøkes om homofile som er åpne om sin seksuelle orientering i hjemlandet, er utsatt for forfølgelse i konvensjonens forstand.

Dersom det er tilfellet, må det vurderes hva den enkelte søker ville gjøre hvis han eller hun ble returnert til hjemlandet.

Hvis søkeren ville være åpen om sin seksuelle orientering, har han eller hun en velbegrunnet frykt for forfølgelse, selv om forfølgelse kunne vært unngått ved å holde den seksuelle orienteringen skjult. Dersom søkeren derimot ville skjult sin seksuelle orientering og på den måten unngå forfølgelse, må det undersøkes hva som er årsaken til dette.

Hvis årsaken er at han eller hun selv mener det er riktig å holde den seksuelle legningen skjult, skal søknaden avslås. Det samme gjelder dersom årsaken er sosialt press - såfremt sanksjonene ikke er av en slik karakter eller omfang at de i seg selv utgjør forfølgelse. Er det derimot frykten for forfølgelse som er årsaken til at søkeren velger å skjule sin seksuelle identitet, må kravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» anses oppfylt.

Der begrunnelsen for hemmeligholdet er sammensatt, må ikke årsakskravet forstås så strengt at det i realiteten utelukker søkere som har reell grunn til å frykte forfølgelse, når denne frykten er sentral for vedkommendes valg.

Det er ikke omtvistet at A er homofil, og at han dermed er en del av en «spesiell sosial gruppe» i utlendingslovens forstand. Lagmannsretten legger dette til grunn. Det neste spørsmålet retten må ta stilling til, er om homofile som er åpne om sin seksuelle orientering i Iran, er utsatt for forfølgelse i utlendingslovens forstand. Hva som skal forstås med lovens begrep «forfølgelse», er definert i utlendingsloven § Etter bestemmelsens første ledd bokstav a må det være tale om handlinger som enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjør « Både dødsstraff og straff i form av piskeslag vil være forfølgelse i lovens forstand.

I utgangspunktet vil kortvarige fengslinger, husundersøkelser, trakassering og diskriminering, samt faren for religiøs eller sosial fordømmelse falle utenfor begrepet. Etter iransk lovgivning er det ikke straffbart å ha en homofil legning. Det vises til vitnet Wiborgs forklaring for lagmannsretten. Det finnes ikke holdepunkter for at As seksuelle orientering i seg selv vil gi grunnlag for straff eller andre reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse i lovens forstand.

Situasjonen er imidlertid annerledes når det gjelder homoseksuelle handlinger. Irans rettssystem er basert på islamsk lov, og homoseksuelle handlinger betraktes i utgangspunktet som hudud-forbrytelser, forbrytelser mot Gud, som straffes med døden. Beviskravene for domfellelse for hudud er likevel svært strenge, og vitnet fra Landinfo kjente ikke til saker fra Iran hvor det er idømt dødsstraff for homoseksuelle handlinger alene.

Derimot finnes det eksempler på saker der det er gitt dødsstraff for andre hudud-forbrytelser i tillegg til homoseksuelle handlinger. Lagmannsretten legger til grunn at homofili er like vanlig i Iran som i andre land, og at homoseksuell praksis er utbredt.

Vitnet Wiborg forklarte at det finnes møteplasser for homofile, særlig i de større byene, og at det eksisterer mange homofile nettverk og grupper.

Det trekkes likevel et klart skille mellom hva som stilltiende aksepteres hvis det foregår i den private sfære, og hva som ikke aksepteres i det offentlige rom. Myndighetenes strenge linje mot personers atferd i offentligheten, rammer ikke bare homofile.

Myndighetene slår også med styrke ned på for eksempel seksualisert atferd mellom heterofile, inntak av alkohol og uriktig påkledning - særlig hos kvinner. I en redegjørelse fra 8. I denne redegjørelsen uttales det blant annet:. For det er helt klart mulig å leve ut sin seksuelle legning i Iran, enten man er lesbisk, homofil eller bifil.

Forutsetningen er imidlertid at det skjer i den private sfære eller innen visse miljø. I de større byene, herunder Teheran og Esfahan, finnes det en rekke kjente møtesteder for homofile og lesbiske, både parker, kjøpesentre og kafeer. Disse må anses å være allmenn kjente, også for myndighetene. Likevel opplever verken stedene eller personene som frekventerer disse flere reaksjoner enn tilsvarende møtesteder for heterofile.

Dette må ses som et utslag av myndighetenes pragmentariske holdning, ikke bare til homofili men også til en rekke andre aktiviteter som er ulovlige: Så lenge de utføres på et slikt vis at den allmenne offentligheten [ikke] tar anstøt las det passere.

I tillegg kan homofile og lesbiske par på mange områder omgå sosiale normer og forbud som rammer heterofile par. Det er sosialt akseptert med svært nære forhold mellom personer av samme kjønn og at disse forholdene demonstreres offentlig ved kjærtegn som å holde hverandre i hendene. I urbane strøk er det samtidig heller ikke uvanlig at to menn eller to kvinner deler en leilighet. Disse aktivitetene er ikke bare sosio-kulturelt lite akseptert for heterofile par, men også straffbare, og medfører en reell risiko for straffeforfølgning.

Etter lagmannsrettens syn må det legges til grunn at det medfører en viss fare for forfølgelse å leve ut sin homofile legning i det offentlige rom i Iran. Samtidig må det slås fast at det er fullt mulig - og langt på vei akseptert - å leve som homofil i den private sfære. A har også anført at han ved retur til Iran vil risikere alvorlige overgrep fra sin egen far, og at disse overgrepene også må betraktes som forfølgelse i utlendingslovens forstand.

Lagmannsretten kan ikke se at denne anførselen kan føre frem. As forklaring om eventuelle sanksjoner fra faren, er todelt. Han har for det første opplyst at faren skal ha anmeldt hans homoseksuelle aktivitet til politiet, for deretter å bestikke polititjenestemenn med 5 dollar for å sikre at det reises straffesak mot sønnen så snart han måtte vende tilbake til Iran. Videre skal faren ha betalt 20 dollar til en islamsk ekstremist for at vedkommende skulle reise til Norge og ta livet av sønnen.

Opplysningene om faren skal ha fremkommet under samtaler A har hatt med sin mor etter at han kom til Norge. Lagmannsretten fester ikke lit til As forklaring på dette punkt. Det vises for det første til forklaringen fra vitnet Wiborg. Ifølge henne har det all formodning mot seg at As far skulle påføre seg selv og familien skam ved å gå til politiet med en anmeldelse - og på den måten annonsere offentlig at de har en homofil sønn. Selv om homofili finnes og stilltiende aksepteres i Iran, er temaet tabubelagt i offentligheten.

Ifølge Wiborg vil enhver familie strekke seg langt for å skjule at de har et homofilt familiemedlem, slik at fasaden kan opprettholdes. Wiborg forklarte ellers at æresdrap kan forekomme i Iran, men at hun ikke er kjent med at det forekommer æresdrap på menn. I tillegg til at landkunnskapen taler mot at det foreligger fare for forfølgelse fra faren, legger lagmannsretten vekt på at As generelle troverdighet er sterkt svekket.

Lagmannsretten er, på bakgrunn av den gjennomførte alderstesten, ikke i tvil om at han gir uriktige opplysninger om sin alder. Dette understrekes av at de opplysninger han gir om sin skolegang og utdannelse, vanskelig kan stemme. Det må også legges til grunn at det iranske identitetsdokumentet shenasnameh han har fremlagt, er forfalsket.

Det vises til konklusjonen fra dokumentgranskerne i politiets utlendingsenhet. På denne bakgrunn er det etter lagmannsrettens syn vanskelig å ta opplysningene fra A om farens planer på alvor, særlig opplysningene om en leiemorder. Lagmannsretten ser etter en samlet vurdering bort fra at det eksisterer noen risiko for forfølgelse fra hans egen far ved retur til Iran. Det avgjørende spørsmålet blir etter dette hva som er årsaken til at A vil skjule sin seksuelle orientering ved en hjemreise til Iran.

Skyldes dette det sosiale presset i det iranske samfunnet, eller skyldes det frykten for forfølgelse fra iranske myndigheter? Lagmannsretten finner det klart at årsaken er de sosiokulturelle rammene i hjemlandet, og at frykten for forfølgelse fra iranske myndigheter ikke er fremtredende, og ikke under noen omstendighet sentral, i årsaksbildet.

Det vises til As forklaring om at han hadde en mannlig kjæreste i Iran før han forlot landet, og at han og kjæresten hadde en seksuell relasjon. De møttes hjemme i hverandres hus, eller de tok inn på hotell sammen.

A snakket ikke offentlig om sin homofili i hjembyen - men han begynte å gå med langt hår, og han nappet øyenbrynene. Det har ikke kommet frem noe under bevisførselen som kan tyde på at A i fremtiden kommer til å leve annerledes dersom han flytter tilbake. Som det fremgår over, vil det være fullt mulig - uten å risikere forfølgelse fra myndighetene - å leve ut sin homofile legning i den private sfære i Iran.

Det å snakke åpent om sin homofili vil også være mulig - ettersom homofili ikke i seg selv er straffbart. I den grad A vil skjule sin seksuelle orientering ved retur til hjemlandet, legger lagmannsretten etter bevisførselen til grunn at det vil skyldes frykten for sosial og religiøs fordømmelse - og dermed stigmatisering i samfunnet.

Han vil tilpasse sin opptreden i det offentlige rom på grunn av frykt for mobbing, trakassering, diskriminering og utfrysning i nærmiljøet - ikke på grunn av frykten for forfølgelse fra det offentlige. Han vil også styres av et ønske om ikke å bringe skam over sin familie. Selv om han har et dårlig forhold til sin far, har han forklart at han fortsatt er i kontakt med sin mor og har et godt forhold til henne.

Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at heller ikke As livsførsel i Norge gir grunnlag for å konkludere med at frykten for forfølgelse er årsaken til at han vil skjule sin legning dersom han returnerer til Iran. Han forklarte i retten at han heller ikke her i landet har snakket åpent om sin seksuelle legning i nærmiljøet, men at han har hatt flere kjærester som han har hatt sex med på eget rom - eller i egen leilighet - i X.

Lagmannsretten har dermed kommet til at vilkårene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt.

.. Anmeldelser av Gay Teen Chat Norway - gay teen chat Norway. A great teen gay dating site in Norway and the best place online to chat with other gays. 21 Jan Hertzberg did so with another contact, the Danish lawyer Poul Andræ . Historiske refleksjonar om medisin og homoseksualitet på talet. women regarding their frequency of contact with their GP. A minority and gay health in the Norwegian College of General Practitioners, the journals Utposten.

Contact homoseksuell norwegian

Dictionary | Verb | Nr to words | Forum | Wordlists | Special caracters | Contact/ mail | Info | faq | webmasters | useredit. Terms of use: All content on this website, . Er du interessert i å finne andre homofile i Norge? Bruk Gay Norway for å finne tusenvis av single homofile fra alle kanter av det vakre landet i det nordlige. Anmeldelser av Gay Teen Chat Norway - gay teen chat Norway. A great teen gay dating site in Norway and the best place online to chat with other gays.

Contact homoseksuell norwegian